Hvordan jobbe med den indre kritiker?

Hva er den indre kritiker? 

Den indre kritiker er stemmen som sitter på skulderen din. Alltid klar til hogg. Til å kritisere deg for noe du gjør og sier. Den du er. Hvordan du ser ut. Rakke deg ned. Fortelle deg alt du ikke får til. Eller at andre nok ikke liker deg. Eller at når noen sier noe hyggelig til deg så mener de det nok egentlig ikke. Det du sa var dumt. Du er ikke flink nok. Kommer nok ikke til å få det til. Det er i det hele tatt dumt av deg å prøve. Best å holde seg tilbake. Sier stemmen. Du er feil. 

Hva den sier vil variere fra person til person. Også intensiteten. Ofte handler det likevel om ulike varianter over at du ikke er god nok. Det er noe feil med deg. Noen ganger kan det være vanskeiig å se for seg at det bare er tanker. Intensiteten i dem er så sterk og innholdet virker å være så sant. De er så kjente. De er bakgrunnsmusikken til livet ditt.

Hvordan oppleves den indre kritiker?

De selvkritiske tankene kan rase rundt i hodet i et stort tempo. Eller komme snikende. Overrumple deg når du minst aner det. Finner et smutthull, en liten åpning når du har senket guarden. Har det bra. Tror du er trygg. Sammen med tankene kommer et fysisk ubehag. Det starter gjerne som en ubestemmelig uro. Kanskje noe sårt i bryst eller mage. Ubevisst krummer du nakken. Trekker skuldrene litt opp og foran. Bøyer overkroppen litt frem. Strammer musklene. Holder pusten litt. Holder deg. Lager et panser. Gjør deg mindre. Bokstavelig talt. Og en ubehagelig følelse som gjerne vokser seg større etterhvert. Følelsen skam er nært forbundet med den indre kritiker. 

Hvordan oppstod den indre kritiker?

Skamfølelsen og den indre kritiker oppstår ikke alene inne i deg, men i relasjon til omgivelsene. Den har en sosial funksjon. Det handler om normer, regler, forventninger og påbud fra de nærmeste omgivelsene, storsamfunnet og kulturen om hvordan en skal være. Et bevisst eller ubevisst påbud som en gang måtte følges for å få dekket andre, grunnleggende, behov. Behov som å få høre til. Mestre. Ta plass. Bli sett. Trygghet. Kjærlighet. I gestaltterapien kalles påbudene introjekter. Påbud som er lært og bevisst eller ubevisst følges for å få dekket grunnleggende behov. Kanskje noe noen sa. Kanskje en tolkning om hvordan omgivelsene ville du skulle være for å passe inn. Kanskje var det noe du hadde trengt som du ikke fikk. Og så var det lettere å kritisere deg selv enn de rundt deg. Du vet kanskje ikke hvor eller når stemmen kommer fra. Eller kanskje vet du det veldig godt. Sannsynligvis er det sammensatt og stemmen har vært med deg lenge.

Hva er hensikten med den indre kritiker?

Hvordan er det å høre at den indre kritiker har en funksjon? Den har vært og er til nytte for deg. En gang var den helt nødvendig. Det var noe enda verre som kunne skje om du ikke lyttet til den. Eller kanskje skjedde det, og noe i deg tenker at det må for all del ikke skje igjen. Noe sårbart. Bli såret. Avvist. Skammet. Avslørt. Den tror den beskytter deg og er fortsatt på jobb den dag i dag. Ser etter tegn til fare.

Hvordan jobbe med den indre kritiker?

Det naturlige for oss er å ville holde det vanskelige og ubehagelige på avstand. Ikke kjenne på. Hva kunne skje om du gikk den indre kritiker og fornemmelsene og følelsene som følger sammen med den i møte? Undersøkte det og ga det litt plass? Det kan være veldig skummelt. Oppleves utrygt. Ubehagelig.

Den indre kritiker kan være veldig overbevisende. Virker å være veldig sann. Sånn sett gjør den en en god jobb med oppgaven den en gang tok på seg, men den har også med seg noen konsekvenser. Det er energikrevende. Tappende. Vondt. Mange av oss sier ting til oss selv som vi aldri ville sagt til noen andre. Det kan kjennes ut som den spiser deg opp. Holder deg tilbake. Bokstavelig talt. Snevrer inn hva du kan gjøre.

Bak ligger det kraft. Ressurs. Behov. Ved å observere de kritiske tankene dine når de kommer, erfare fornemmelsene i kroppen som følger med, føle følelsene som ligger under, kan det bli tydeligere for deg hva det handler om. Hva trenger du, egentlig, når du føler deg sånn? I terapirommet ser vi sammen nærmere på tanker, følelser, handlinger og fornemmelser i kroppen. Vi utforsker og eksperimenterer gjennom samtale og øvelser for å bli mer bevisst den indre kritiker og hva som ligger under.

Kan man bli kvitt den indre kritiker?

Jeg vet ikke om det er mulig å bli kvitt den indre kritiker. Jeg tror heller ikke det er ønskelig. Den har som sagt en funksjon. Det å vurdere oss selv er en egenskap som bare mennesket har og som kan komme godt med i mange sammenhenger. Med tiden er det mulig å bli venn med denne funksjonen. Se den som det den er, en del av deg som er bærer av et budskap, et behov, til deg. Og med øvelse la den få en annen form og uttrykk. Den trenger ikke være så streng. Erstatte selvpiskingen med selvmedfølelse. Møte deg selv med vennlighet og medfølelse, føle følelsene og anerkjenne behovet som ligger under. Se at det du erfarer og kjenner på er allmennmenneskelig. Det er en del av det å være et menneske. Prosessen er krevende og kan oppleves skummel å gå inn i. Det naturlige for oss er å ville holde det vanskelige og ubehagelige på avstand. Når du går inn i en slik prosess er det viktig å ha noen du stoler på som du kan dele det med, og som kan støtte deg. Med varsomhet og øvelse kan sårbarheten din bli til en styrke. Du kan utvide rommet ditt for hvem du kan være og få det bedre med deg selv. 

Bilde: Alexey Demidov/unsplash.com